Velkommen til San Francisco.

Etter en lang dag, en enda lengre natt, en fryktelig lang dag og en kort natt, ligger jeg nå i sengen på Adelaide Hostel i San Francisco og har det veldig fint.

Det er ikke så mye spennende å fortelle fra selve reisen. Jeg befant meg i det grå feltet mellom våken og sovende hele veien. Den elleve timer lange flyturen fra Paris til SF gikk tilnærmet lik smertefritt. Timene fløy avgårde mens jeg sov en time, våknet og så litt film, sovnet litt, våknet og spiste, sovnet og så videre til vi landet.

Ved immigrasjonsskranken hadde jeg en nær-pøbel-opplevelse da jeg fikk avgi fingeravtrykk og tatt head shots. Tydeligvis hadde jeg mitt på det rene og slapp smertefritt inn i landet. Baggasjen kom også raskt og velbevart frem og vips, så satt vi i en taxi på vei inn til byen.

Sjåføren vår var en kul kar med brasiliansk kone og en tynn liten bart. Han hadde nettopp vært og sett Norges fotballandslag spille mot Mexico og hadde stor sans for våre landsbrødre, men han hadde aldri hørt om hverken hostelet vi skulle til eller gaten det lå i. Det førte til at Haakon fikk stå og passe på baggasjen vår mens Thomas og jeg trasket rundt og spurte forbipasserende, resepsjonister og consierger (dersom det er slik man skriver det) om råd og retning. Til slutt ble en liten asiatisk resepsjonist uten hår, men med samuraisverd, redningen vår.



Scenen er satt. I neste post skal du få høre om hvordan Haakon, Thomas, Jonas og Jos første ekskursjon i The City var.