Fra hooden til havet.

I går bestemte vi i prosjektgruppen oss for å skru tiden litt til bake hva angår det vi skal gjøre her nede. Vi følte vel at vi hadde startet hjemme i Danmark i femte gir, men da vi kom hit oppdaget vi at vi befant oss på et gatetun, og fikk behov får å skru ned farten noen hakk.

Vi satte oss på en tilfeldig buss og humpet avgårde mot det som skulle vise seg å være San Bruno - San Franciscos største project eller ghetto eller hood om du vil. Etter å ha sittet på i en halv time og hørt på en tjukk negerdame fortelle en vildt fremmed, svært intime detaljer om det som fremstod som et forferdelig liv, fikk jeg en advarsel. Den svært slappe karen på setet bak som jeg hadde vekslet et par ord med sa "You better get off at this stop, or you'll be stuck in da real hood." Vi tok i mot, kom oss av og fant deretter ut at det stedet vi hadde havnet, vel var akkurat hoody nok for oss. Vi kjøpte noen hjemmelagde bøker med street poetry av en rufsete kammerat som ville stille til valg som ordførerkandidat i byen om to år, og kom oss deretter hurtig over gaten og tok bussen i retning stillehavet.