Jomfruturen.

Da baggasjen var bært ned i det hyggelige ti-mannsrommet i kjelleren og vi hadde fått kastet litt kaldt vann i ansiktet, fant vi ut at vi var nødt til å komme oss langt vekk fra madrasser og dyner så vi kunne greie å holde oss våkne til kvelden kom.

Først måtte vi ha noe å spise og fant fram til "The worlds greatest original american hamburger and Chinese food". Vi bestilte fire stykker burger og fire øl. Den litt slitne, gamle asiaten innvilget den første bestillingen, men fortalte at de ikke serverte alkohol. Men da vi ble usikre på om vi skulle bli, viste det seg at han nok hadde tatt feil av det med alkoholserveringen og vi fikk Bud Light servert i oransje, ruglete plastikkglass.

Etter at burgerne var fortært (samlet karakter G-) begynte vi å gå. Vi gikk og gikk og gikk og gikk. Gjennom Market Street der vi i lang tid var de eneste hvite, de eneste som ikke var ruset på gress, sne eller lim, og en stund blant den halvparten som ikke hadde tannbeskyttere av gull. Vi kom inn i et nytt og hyggeligere nabolag der vi tok en kaffe på Terracotta Coffee. Eieren var veldig hyggelig, men sa mye stygt om muslimer, var særs opptatt av økologi og ikke kjempeflink til å lage kaffe. Deretter besteg vi noen bakker og endte i Haight Street hvor vi tok en øl på den mørke rockebaren Molotov. Blant de mange klistremerkene og utklippene på veggene, hang det et bilde av Michael Jackson med underteksten "I blow Bubbles". På den lange veien hjem stoppet vi på to barer til og ble truet av den store tøyhunden til en uteligger i noen minutter før vi var tilbake på hostelet.



Da vi slukket lyset på rommet var alle enige om at det hadde vært en hyggelig tur.