Long time, no see.

Beklager stillstanden som har vært her på siden i det siste. Det har vært fryktelig prosjektturbulens og vanskelig å finne tid og motivasjon til å sette seg ned og være skapende. Nå er tingene der de skal være med masse energi og en lys horisont. Prosjektmessig og privat.

Min gode kamerat, Henrik, er på besøk og det er veldig hyggelig. I går var han i Berkeley og så på mulighetene for en MBA her borte, mens jeg var i prosjektmøter. Da klokken ble fem var vi begge klare for liv og røre, og tok turen ned til Jonas i Mission. Vi spiste DeLuxe Quesedillas på en premiert taqueria, spilte flipperspill og pool på baren Delirium og var på konsert med et fremadstormende britisk band på klubben 330 Ritch.

Enda en fantastisk utsikt.
Jeg har vel kanskje glemt å fortelle at utsikten på baksiden av leiligheten vår heller ikke er så verst. Mens vi har Fishermans Wharf med mer på forsiden har vi skyskraperne i Down Town og FInancial District å titte på ut av soveromsværelset.

"Hva skjer sånn skolemessig a Jo?"
spør du. "Jo det skal du selvfølgelig få vite!" svarer jeg. Vi har hatt en del undervisning med spennende mennesker. Først og fremst er det John Kao, som vel er vår mann i SF. Han er tidligere Harvard-professor, filmprodusent og innovasjonsguru. Veldig fin, flink og hyggelig kar. En annen som bør nevnes er Kellie som leder senteret for Corporate Social Responsability på Berkley og forteller oss om hvordan man skal skape strategiske samarbeid mellom velgjørere og pengemakere. Når forelesningene er over har vi alltid tid til å sitte litt i ring og snakke.


Snart kommer jeg til å opprette en blog som handler om prosjektet vårt og hva som skjer med det mer faglige. På den måten kan denne siden få lov til å forbli en fritidsblog.

Dersom du lurer på ett eller annet er det bare å spørre, så skriver jeg en liten sak om det og frisker det muligvis opp med neon bilder eller et videoklipp også. Det er jo ikke til å unngå at øynene etterhvert blir vant til byen og da er det viktig å ha noen andre som kan stille friske spørsmål for å vekke dem litt igjen. Spør i vei!

Blogg-Jo i multiple panorama-versjon på den lokale kafeen, MELT!.

2140 Taylor Street. Apartement 703.

Vi har som sagt flyttet inn i en herlig leilighet. Sett utenfra er det det styggeste bygget i mils omkrets, men det slipper jo vi å se siden vi bor i det. Bli med på en liten tur innenfor og se hvordan det ser ut på nært hold.

Kappa-gamma-pi-beta-basketball

På torsdag var Rasmus og jeg på basketkamp. Det var toppoppgjør mellom det lokale Berkeley-laget Cal Golden Bears og UCLA fra Los Angeles. Vi hadde fått rasket til oss to av de fem siste tilgjengelige billettene. Da vi ankom torsdag kveld, satte vi kursen mot row 34, section 7, mens vi sugde opp alle college-klisjé-inntrykkene som fosset mot oss. Jocks, cheers, alpha, beta, phi og gammas. Vi trasket oppover den bratte tribunetrappen, lenger og lenger bort fra banen, spillerne, hornorkesteret og cheerleaderne. Da vi ikke kunne komme lenger vekk, tittet vi ned og oppdaget at vi befant oss på rad 32. Tribunen gikk hit, men ikke lenger. Etter å ha blitt ledet rundt av seteplassansvarlige og forsøkt å snike oss til VIP-plasser og andre frynsegoder, ble vi plassert lenger opp og bak enn det vi trodde var mulig. Fra seter som visstnok var reservert fattige handikappede fikk vi oppleve et fyrverkeri av et show og en kamp.

Her er et klipp fra da kampen gikk til overtime og vi fortsatt hadde et håp om å dra seieren i land.


Her ser du fremføring av nasjonalsangen før kampstart og Jo litt nærmere banen da kampen var over og tapt.

"Life is a roller coaster."

Oj, oj, oj.. Det har jammen vært litt av et kjør de siste dagene. Mens vi bodde på hostelet ble jeg frastjålet lommebok, shampo og dyne. De to siste har jeg kommet greit over, men lommeboken var kjip å miste. Førerkort, norsk og dansk visa-kort, det danske 'sygesikringskortet', et gammelt bilde av far Viggo med skjegg og et av Torhild, avisutklipp av fremmede menneskers bursdagshilsner, forsikringsbevis og medlemskort fra ansa og det danske sim-kortet mitt.

I tillegg til de forsmedelige tapene slet vi samtidig med å finne et skikkelig sted å bo. Jeg orker ikke gå gjennom alle opp- og og nedturene, men etter mye om og men sitter vi nå på en herlig leilighet i Little Italy. Du skal snart få en herlig video-tour gjennom leiligheten, men først får du nøye deg med et mobilskutt bilde av utsikten vår i panorama.



Du kan naturligvis klikke på bildet for å få det større. Helt til venstre kan du skimte en kronglete bakke. Denne er verdenskjent som den bratteste og mest svingete i verden. En av dem man har postkort av her. Rett frem omtrent ligger det en øy. Dette er Alcatraz. Med andre ord en ganske sweet utsikt. Når det er tåkete om kvelden sender tårnet på Alcatraz ut en stilig lyskjegle som sveiper over landskapet foran oss. Dette er noe annet enn den mørke hostelkjelleren vi var blitt vant til.

Flere bilder fra det gode liv i mulighetenes land.

Fra hooden til havet.

I går bestemte vi i prosjektgruppen oss for å skru tiden litt til bake hva angår det vi skal gjøre her nede. Vi følte vel at vi hadde startet hjemme i Danmark i femte gir, men da vi kom hit oppdaget vi at vi befant oss på et gatetun, og fikk behov får å skru ned farten noen hakk.

Vi satte oss på en tilfeldig buss og humpet avgårde mot det som skulle vise seg å være San Bruno - San Franciscos største project eller ghetto eller hood om du vil. Etter å ha sittet på i en halv time og hørt på en tjukk negerdame fortelle en vildt fremmed, svært intime detaljer om det som fremstod som et forferdelig liv, fikk jeg en advarsel. Den svært slappe karen på setet bak som jeg hadde vekslet et par ord med sa "You better get off at this stop, or you'll be stuck in da real hood." Vi tok i mot, kom oss av og fant deretter ut at det stedet vi hadde havnet, vel var akkurat hoody nok for oss. Vi kjøpte noen hjemmelagde bøker med street poetry av en rufsete kammerat som ville stille til valg som ordførerkandidat i byen om to år, og kom oss deretter hurtig over gaten og tok bussen i retning stillehavet.

Naan, curry, Søren og Jo.

En god motivasjon for å lage mat hjemme er at det er mye billigere enn å gå ut og spise. Her koster det nesten det samme. Jeg tror Ulli betalte tredve kroner for fire epler. Haakon kjøpte kanskje en grillet kylling for seksti kroner. Det eneste som er billig, er egg. Siden Søren og jeg ikke hadde så lyst på omelett, bestemte vi oss for å prøve den indiske rundt hjørnet.

En herre på bart.

Vi har foreløpig ikke funnet et fast lokale der hele teamet kan samles og ha hovedkvarter. Derfor er vi for tiden litt rundt og titter. Av og til må vi bruke offentlig transport.